| Store klatreråd fra
Petit Av Geir Arne Bore Det er ikke ofte man får klatreinstruksjon av en verdens beste konkurranseklatrere. Det fikk et drøyt dusin konkurranseklatrere da klatreforbundet hadde fått Arnaud Petit til å lede treningsseminaret i Oslo i august. Selv om samlingen var beregnet på de mest aktive konkurranseklatrerne, så kan alle aktive klatrere lære mye av det Arnaud hadde å fortelle. Allerede etter en totimers økt med buldring på Tyrili var Arnaud Petit klar i sin analyse til konkurranseklatrerne som var med på klatreforbundets og Tyrilis første klatresamling: Her er det mange folk med mye styrke og energi, men dere har dårlig selvtillit og mangler fokus, kvalitet og vilje. Og to dager senere, etter en dag med vanskelige ruter i Kongsvingerhallen, var han ikke mindre klar: Det er to typer her.Dere gamle med erfaring og styrke, men uten utholdenhet. De fleste av dere er gode klatrere, men dere mangler teknikk og taktikk for konkurranseruter på internasjonalt nivå. Og så er det dere unge gutter og jentene: Dere må kjempe mer, gå mer rett på. Tro på det, hele tiden gå for neste tak. For dere alle gjelder det at dere trenger mer selvtillit, dere må klatre mer med hele kroppen oppover og dere klatrer stort sett for sakte, sa Petit til de rundt 15 deltagerne Selv de mest elegante og meritterte av dem fikk beskjed. Gry, du klatrer for elegant. Du bruker for mye tid på å hele tiden klatre riktig og være i balanse, sier han og lar det samme gjelde for de fleste herrene. Dere jobber for mye for å ha det for komfortabelt. Dere er ikke klare for å stå på når dere har det ubehagelig, la han til. Nytt tilskudd Men la oss ikke bare komme her med konklusjonene av den lange og inspirerende treningssamlingen til Norges klatreforbund og Tyrili klatresenter. Arnaud Petit var i Norge for å besøke Robert Caspersen og klatre seg i form til konkurransesesongen etter en lang sommer med fjellklatring. Nå ble det så som så med klatringen siden han, som alle andre, ble hemmet av kraftig uvær. Men han fikk satt andre spor etter seg. Klatreforbundet grep tak i Arnaud får å få ham til å holde den første treningssamlingen for konkurranseklatrere og rutesettere i Norge. Sammen med Tyrili finansierte de reisen og utgiftene med å arrangere samlingen. Konkurransekomiteen vil satse mer på slike samlinger i stedet for å bruke alle pengene på et landslag, trener og turer til verdenscupstevner. Dessverre var det få klatrere utenom de fleste av de beste i Oslo som hadde mulighet eller lyst til å spandere en augusthelg innendørs. Men ivrige Marte Mortensen og Linn-Karin Stendal tok turen til Oslo, og det samme gjorde et par ivrige bergensklatrere. Flere av de yngre juniorene i Oslo stilte også opp. Siden også landslagstrener Gunnar Gundersen har bestemt seg for å slutte som landslagstrener, og dermed meldte avbud, ble det lagt mindre vekt på treningsteori enn planlagt. Til gjengjeld ble det klatret mer enn nok i de tre treningsdagene. Styrketrening I samlingen av solide muskelbunter som møtte opp på Tyrili forsvant spede og beskjedne Arnaud nesten i mengden. Selv om han aldri så mye er blant de aller, aller beste, så var det en stillfaren klatrer uten behov for å vise seg fram som skulle lede samlingen. Fredagskvelden ble brukt til buldring, det vil si kort og vanskelig klatring. Arnaud ba to og to gå sammen om å lage buldreproblemer. Det skulle ikke brukes mer enn fem minutter på hvert, og man kunne gjerne dele med andre. Arnaud trener maksstyrke hver eneste uke, men vil ikke la det få for stor betydning. Han mener for mange klatrere har for mye styrke i forhold til utholdenhet, og det gjelder særlig de norske. Men en konkurranseklatrer må ha et minstemål av styrke. Jeg trenger styrke til å klatre behagelig på hvert nivå i ruta. Hvis ikke bruker jeg for mye krefter, sier Petit som likevel er sterk nok til å vinne eller bli blant beste i store buldrekonkurranser. Han varierer bulderne mye, og bruker ikke for mye tid på hver bevegelse. I stedet prøver han å få mest mulig variasjon. Engelskmennene kan trene hele vinteren på en bulder. Som konkurranseklatrer ser jeg ser ikke noe poeng i det. Innimellom trener han noe som kan kalles utholdenhetsbuldring, hvor han gjør mange buldreproblemer med korte pauser. Det lærer kroppen å ta i når den er litt sliten. Under treningen på Tyrili ga kan ros til de som lagde bevegelser som var relevant for klatreruter. Det var flere problemer som han ikke klarte å repetere, men da ristet han på hodet og sa det var lite relevant for ruteklatring. Etter økten mente han at deltagerne var for lite fokusert. både før og under klatringen. Dere tenker for lite. Dere må bli mer konsentrerte og tenke mer, forestille dere mer klatringen, før dere begynner. Det er viktig å forestille seg bevegelsene. Du blir bedre til å klatre hvis du har et klart bilde av bevegelsen du skal gjøre. Et gjennomgangstema for denne kvelden og resten av helgen var at alle flytt og bevegelser måtte være av så høy kvalitet som mulig. Sida 1 - Sida 2 - Sida 3 - Sida 4 - Nästa sida |